Litt historie….

Det er 69 dager igjen til Impuls! Jeg sitter og lytter til Impuls-plata «Skriv din Historie» fra 2006. Plata med live-opptaket fra 28 januar i 2006. Har betydd utrolig mye for mange. Meg inkludert. Noen av sangene synger vi fortsatt, andre ligger der som et minne om hva Gud gjorde og ikke minst gjør i blant oss. Samtidig bringer et gjenhør med plata, gode minner fra en fantastisk tid.

Å være en del av impuls-gjengen (Jeg spilte keyboards i et av to Impuls-team på den konferansen) har hatt enorm betydning i livet mitt, både musikalsk og personlig. Å stå på en scene foran 3000 ungdommer, først og fremst ikke fordi at jeg eller bandet, men at Jesus, Kongenes konge skal bli æret for den han er og alt det han gjør, er noe av det villeste jeg har vært med på. Dessuten fikk jeg erfare å være med i en fantastisk gjeng som heier på meg og setter pris på alt det jeg bringer med meg av kreativitet og meg selv.

I tillegg til impuls-konferanser har jeg fått være med på spennende turer med bandet og spilt rundt forbi på andre festivaler og arrangementer rundt om i landet. Disse turene har betydd vel så mye. Å være en del av Impuls-gjengen handler ikke bare om å spille og rocke ut, men og om å dele liv gjennom medgang og motgang og ha det gøy å være kompiser. Denne videoen her ble vel laget som et eksempel på dette:

De siste åra har jeg hatt en ganske så redusert deltagelse i impuls-gjengen. Noen ganger går man gjennom perioder i livet som er ekstra tunge og som tar så mye energi at man trenger den fritiden man har til å holde seg i form. Det har vært nødvendig. Likevel har jeg fått vært med på noen turer, både i bandet men også bare som en support og turkamerat for gutta. Det har vært givende for meg å følge med på sidelinja. Jeg vet at jeg har vært en del av gjengen hele veien.

Jeg ser frem mot januar og februar. Da er det klart for en ny runde med Impuls-konferanser og slik det ser ut nå så kommer jeg igjen til å joine resten av bandet igjen. Det blir spennende.  Jeg gleder meg! I disse dager arbeides det forresten med en ny impuls-utgivelse som skal være klar til vinterens Impuls-konferanser. Det kommer til å bli en fantastisk cd!

Følg Impuls på nett: www.impulsweb.no. Ny nettside skal visstnok være på gang. Vi gleder oss!

Månedens cd.

PC’en min tok som kjent kvelden. Det er derfor jeg ikke er så voldsomt aktiv her på bloggen for tiden. Men det er vel sikkert bare like greit. Jeg bestemte meg ved årskiftet for å høre på mer ny musikk. Derfor har jeg bestemt meg for å sjekke ut en cd hver måned for å se om det er noe jeg liker. Månedens cd er debut skiva til I was a king. De av mine lesere som har et øre for ny musikk har allerede fått med seg at bandet har fått en kjempestart med den nye skiva. Selv synes jeg plata er full av mye spennende deilig popmusikk med referanser til litt av hvert.

Deilig støypop og herlige harmonier og utstrakt bruk en av verdens beste gitarmodeller, Jazzmasteren. Vel. Skal ikke skrive så mye mer. Hør noen sanger på myspace, hør på plata på platekompaniet, gå på konsert og bli trollbundet.

Jeg ser frem til hva neste måned vil bringe i platehylla.

Et år ebber ut…

…og intet årsskifte uten et lite tilbakeblikk på hva som har rørt seg i cd-spillere og ipoder rundt forbi. Det gjelder selvsagt også hos meg. I går satt jeg og skrev på en flott post der jeg tok opp tråden etter Kjell Rune’s oppsummering, men av en eller annen morsom grunn klarte jeg å rote vekk notatene til den så vi får ta kortversjonen i stedet.

Da jeg satt og funderte rundt temaet i går kom jeg bare på to album av albumene fra året som har gått som har gjort inntrykk. Det er debutalbumet ti Fleet Foxes og fjerdealbumet til Coldplay. Disse har fått hyppig spilletid på ipod og i stua og i bilen året igjennom. Albumet til Coldplay hadde en heftig rotasjonsfrekvens på sommerens biltur. Og det er ikke så rart for det var og er en fantastisk plate.

Fleet Foxes oppdaget jeg ved en liten tilfeldighet. Jeg leste en omtale i et eller annet gratisblad eller no og ble veldig fristet til å høre bandet selv. Så da ble det plateinnkjøp uten å ha hørt noe av dem på forhånd. Og jeg ble ikke skuffet. Herlig akustisk musikk, deilige vokalharmonier med klare referanser til det jeg mener er middelalder musikk.

Men jeg har heldigvis ikke bare hørt på disse to platene i løpet av året som har gått. I sommer tok jeg med meg en skoeske med musikk på tur. Hvilke plater jeg tok med kan du lese her.

Ellers oppdager jeg jo stadig vekk ny «gammel! musikk som jeg ikke har hørt før. For et års tid siden oppdaget jeg Dream Theater for alvor. Nå på tampen av året har jeg oppdaget det amerikanske bandet Paramore som spiller deilig rock med tendenser til Emo, Punk og sånt. Det var vår kjære Morten som introduserte meg for dem. I dag dumpet 2007 albumet Riot ned i postkassa. Men de har også gitt ut musikk i år også. Nå fortiden er de med på soundtracket til en film som heter Twilight som handler om en tenåringsjente som blir forelska i en vampyr…

I skrivende stund er det MGMTs album Oracular Spectacular som surrer i bakgrunnen. Bandet fikk bred omtale tidlgiere i år da singelen «kids» plutselig var på toppen av VG-lista og plutselig forsvant igjen.
Vel, det var ihvertfall litt om hva som påvirker meg av musikk for tiden. Jeg fikk mye bra musikk til jul, bla The Stooges, The Beatles og The Killers. La oss håpe 2009 blir atter et år fylt med masse musikk og mange flotte nye plater og muligens flere oppdagelser av gamle og eksisterende band.

Tender


For en tid tilbake startet jeg en serie der jeg ser tilbake på musikkvideoer som har betydd noe eller gjort inntrykk i løpet av min ungdomstid. Første video ut var Basket Case av Green Day. Her kommer video nummer to…

Jeg har egentlig aldri vært noen stor fan av Blur og alt det andre frontmann Damon Albarn holder på med. Gorillaz var jo litt kult… Men ellers var Blur ikke helt min store favoritt.

Men det finnes unntak. Særlig denne videoen her er kul. Singelen «Tender» fra 1999 havnet fort i samlingen min og der er den fortsatt. Denne låta er bare sinnsykt kul og musikkvideoen til låta er enda kulere. Musikkvideoen ble spilt inn live. Med kor og hele pakka og dette er altså en helt annen versjon av låta en den vi hører på plate!

Makan til skrål!

Jeg sitter og hører på den nye live-skiva til Muse. Spor nummer 9 er Time is running out. En veldig bra sang. Ikke den beste låta synes jeg nok. Men det er nok ei dame på wembley som synes det. 1 minutt og 35 sekunder ut i låta hører jeg ei dame som skriker noe forferdelig høyt! Sannsynligvis forhåpentligvis i fryd. På live-plater hører man selvsagt publikum tydelig og mange av dem synger med, det hører jo med på liveplater. Men denne dama står tydeligvis ganske nær en mikrofon. Det slår meg hvor langt frem i lydbildet skrikinga er. La oss bare håde at det fra frydefulle skrik vi hører og at dama ikke blei voldtatt på konsert…

Ellers en stilig. og den medfølgende dvd’en med konserten i visuelt format er sannsynligvis legendarisk. Jeg tør mene såpass! Anbefales på det sterkeste! Har aldri opplevd muse live selv, håper den dagen kommer snart. Men live dvd’er er en bra erstatning!
Denne posten er nok ikke å regne som en plateanmeldelse, men mer som en liten obervasjonspost.

Sliter med søvnen, som vanlig.

Døgnrytmen min har fått seg et skikkelig smell, eller så har jeg definitivt problemer med å sove for tiden. Damn Ubekvem Arbeidstid på jobben altså! Men jeg koser meg likevel og mandag ettermidd sjekker jeg inn på hotell for å leke introvert og surfe videre på den gode bølgen jeg rir på for tiden.

Å være på besøk hos Stig byr på mye godt for sjel, kropp og mage. God drøs, villt god mat, og to bra filmer er noen korte stikkord. Har funnet ut at jeg skal prøve å skrive en stor post om hele turen til slutt.

Om noen timer skal jeg opp klokken 7(!) for å være med på mitt første bønnemøte via Skype! Så jeg bør kanskje vurdere å sove litt nå. Meget sannsynlig går jeg nok å legger meg igjen etterpå også. På sengen skal jeg høre på litt av de tre nye platene jeg har anskaffet meg. Den siste til Muse, The Killers forløperplate til Sam’s Town, og ei plate av et band jeg aldri har hørt om før: The Magetic Fields, som ble kjøpt på impuls da jeg hørte en kul låt bli spilt fra taket i platekompaniet. Gleder meg til resten av Oslo-oppholdet! Avslutter med et bilde fra Slottsplassen i går formiddag.

Tenoase Live – Ansikt til ansikt

to200701.jpg

For en som er opptatt av lovsang og tilbedelse er det alltid kjekt med nye lovsangsutgivelser. I slutten av januar kommer Impuls med en ny plate. Men før den tid må vi skrive litt om en annen ny norsk lovsangsplate….

For en liten uke siden dumpet nemlig den nye lovsangsplata fra Tenoase ned i postkassen. Dette er den første live-innspilte lovsangscd’en fra Oasebevegelsens tenåringsavdeling. Forrige gang Tenoase slapp en cd var det en studioinnspilling som kom. (Come Bless the Lord utgitt i 2003) Mye har skjedd på “lovsangsfronten” siden den gang. Det hører vi også på den nye platen.

Ansikt til ansikt består av noen nye sanger som er skrevet av folk i tenoase-miljøet. Men også noen gamle sanger som vi har hørt på plate før. Eksempler på det er en låt som vi også finner på Ungfilas plate og dessuten et par sanger fra Hillsong og en sang av Tim Hughes.

Noen høydepunkt vil jeg trekke frem. Tenoases tolkning av Hosanna er utrolig kul. Jeg liker særlig trøkket og bassgrooven på første verset. Hosanna er en sang som virkelig har betydd mye for mange. Den ble sunget på mange festivaler i sommer. Utrolig bra sang. Dessuten liker jeg deres versjon av “There is nothing like your love”, en annen låt som kommer fra Hillsong.

Men det er jo heldigvis noen sanger på vårt eget morsmål også. Liker særlig “Betingelsesløs” og “Evig Majestet”. Noen vilt bra sanger som sier så utrolig mye bra.

Live lovsangscd’er spilles som oftest inn med en stor forsamling av “lovsangere”, “publikum” (kall det hva du vil) i salen. Dette høres nok best i mellom sporene i form av klapping og jubel osv. På Ansikt til Ansikt ligger nok publikum litt for langt bak i lydbildet til at man hører dem sammen med sangerne som står på scenen. Men konsentrerer man seg så vil man nok høre dem innimellom også.

Men nok om det. Jeg synes dette er en kjempeplate. Har hørt masse på den i den siste uka. Den fortjener absolutt å havne under et juletre nær deg. Anbefales på det sterkeste!