De glade, grønne tjue-åra

(Sett inn det adjektivet som eventuelt måtte passe deg selv kjære leser. Men hva det ender opp med å bli vet vi jo ikke helt før om ti år. Vel så mye handler det vel om hva vi gjør dem til selv.)

Så er vi i gang med tjue-åra dere. Jeg som er godt over halvveis i tretti-åra sånn på turtelleren, og i blant tenker at jeg gjerne kunne tenke met å få deler av de første 20’åra av årtusenet om igjen, tenker at det er absolutt på sin plass å tenke positivt om tiden som ligger foran. Ser enkelte oppsummerer tiåret som har gått. Selv tenker jeg at jeg lar det være med tanken. Dersom noen skulle ha interesse av å lese om alle slags utfordringer jeg har fått lov til å sjonglere med kan gjerne bla litt bakover i bloggen. Jada. Livet de siste ti åra har vært mye motbakker, men det har vært «good times» også. For all del. Men likevel kjennes det ut som motbakkene har vært flere.

Når det er sagt kan det jo nevnes at 2019 på mange måter var et år som brakte mye godt med seg da. Når jeg tenker tilbake på hva jeg skrev ved årsskiftet i fjor så var det noe med «den gudegitte tanken» som traff blink. Så selve avslutningen på tiåret skal man ikke kimse av likevel da.

Så nå er vi gang med de glade tjue-åra dere. Jeg tror nok jeg deler mange andres håp om at dette kanskje kan bli det grønne tiåret også. Gjelder å ta vare på håpet om at vi sammen kan skape bedre tider for jorda vi bor på og at vi kan få det bedre sammen. Alle sammen.

Selv tror jeg og drømmer om at 2020 blir et springbrett inn i et spennende tiår. Med nye utfordringer og spennende aktiviteter. Allerede nå lurer jeg fælt på hvordan livet mitt ser ut om ti år. Men enn så lenge tror jeg det bare er fint med alt det vi ikke ser eller vet om fremtiden. Veien blir jo til mens vi går.

Men i 2020 har jeg planer om å prøve å få til noen ting da. Jeg planlegger å synge mer, spille mer gitar og mer piano. Ragnhild synes det er så fint å høre på at hun nesten dåner. Dessuten har jeg jo et hjerte som brenner for Jesus og ikke minst lovsang. Gleder meg over å vokse i relasjonen med Jesus og samtidig spent på hva som ligger foran i kirken.

Ellers har jeg har planer og ambisjoner om å komme i gang å jobbe litt igjen etter å ha vært syk siden 2018. Det tror jeg kommer til å gå bra.

Mest sannsynligvis kommer det en ny øyeoperasjon i løpet av året også. Når tid det blir vet jeg ikke helt enda. Men jeg håper egentlig at det blir et godt stykke ut på høsten, eller nærmere julen, time will show.

Noe av det jeg ser mest frem til er å gifte meg med verdens herligste venn og kjæreste. Selve dagen vi gifter oss blir en vanvittig bra dag, men alt det som følger med er minst like kjekt. Selge leilighet(er), kjøpe bolig, kanskje finne meg i å flytte til Sandnes? Mange problemstillinger. Men vi finner sikkert ut av de også.

Jeg er altså spent på hva året bringer. Jeg tror det kan bli et jevnt over veldig bra år. Håpet er sterkt og da kommer man antakelig et godt stykke på veien.

«For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»

‭‭Jeremia‬ ‭29.11

Den beste musikken fra 2015

Her kommer en kort oversikt over de platene jeg har satt størst pris på I 2015. Alle linker går til Spotify bortsett fra hun som ikke vil ha platen sin der (enda…). 8o prosent av titlene som nevnes i denne posten har jeg forøvrig investert i. Resten kommer forhåpentligvis inn i platesamlingen min om ikke lenge.

Topp Fem album:

Cold Mailman – Everything Aflutter

Daniel Kvammen – 1988 EP (Albumet som kom i år er også veldig bra. Men EP-formatet er kult. Fire flotte sanger og klineversjonen av «Du fortjenter ein som meg» er ganske så sweet.)

Ryan Adams –  1989

Hjerteslag – Møhlenpris Motell

Meghan Trainor – Title (Årets guilty pleasure?)

 

Sterke utfordrere til disse er

Susanne Sundfør – Ten Love Songs (burde kanskje vært med på topp 5, men må ha noen internasjonale navn der også.)

Taylor Swift – 1989 (Second runner up til årets guilty pleasure)

Kid Astray – Home before the dark

Coldplay – A head full of dreams

Chvrches – Every open eye

 

I år har jeg hørt på veldig mye ny musikk. Noe som er bra. Men jeg har som vanlig også en tendens til og oppdage en del musikk som har blitt gitt ut før 2015, men som også har betydd mye for meg. Av disse vil jeg trekke frem følgende album:

Avett Brothers – The Carpenter (2012)

Famy – We Fam Econo (2014)

Ellie Goulding – Halycon Days (2014)

 

Til slutt, en kåring av årets beste låter (i tilfeldig rekkefølge):

Daniel Kvammen – Du fortenar ein som meg

Supersoaker – Brother (Sjekk ut den evig kule musikkvideoen her)

Cold Mailman – Something you do

Hjerteslag – Linedanserinne

Gabrielle – MER

Leif – Boys who want love

Morten Abel – Frøken Vilikke

Lovsang15. Fantastisk!

I helgen som var fikk jeg være med på Lovsang15 i Oslo. En konferanse i Oslo arrangert av nettverket lovsang.no med formål om å samle lovsangsledere, musikere og andre som er involvert med kreative uttrykk i kirken. Vi samlet oss ikke bare for å dele erfaringer, lære av hverandre, bli utrustet og utfordret men det aller viktigste: Lovsynge Jesus sammen. For en helg det ble.

De siste tre årene har jeg fått muligheten til å følge arbeidet til lovsang.no litt på sidelinjen. Som elev på Lovsangsskolen i IMI, (2012/2013) var vi naturligvis deltagere på en nettverkssamling i lovsang.no som den gang ble arrangert i min hjemmemenighet i Stavanger. Jeg husker det var noen fine dager. I fjor fikk jeg også mulighet til å være med på nettverkssamlingen som det året ble arrangert på Grimerud Gård utenfor Stange. Disse samlingene har vært enormt verdifulle for meg å være en del av. Jeg har fått knyttet nye relasjoner samt blitt kjent med nye mennesker.

Så ble det etterhvert klart i fjor høst at tiden var inne for å tenke litt større. Så å gå fra nettverkssamlingene på rundt 50 deltagere ble det i år arrangert konferansen Lovsang15 i lokalene til Filadelfiakirken i Oslo. Å være med når over 800 mennesker fra forskjellige menigheter og sammenhenger fra HELE Norge samles i enhet for å løfte opp Jesu navn gjør noe med meg.

Det er åpenbart at man ved å ta initiativ til Lovsang15 traff et bestemt behov ute hos folket rundt om i landet. Kirka har så utrolig mye å lære av hverandre. Vi er forskjellige. Har forskjellige uttrykk og tanker om hvordan «vi gjør lovsang». Noen menigheter har kanskje like mange ressurser tilgjengelig i forhold til musikere/band og så videre. MEN vi er alle en del av en stor famile. Vi er EN kirke og vi tilber den samme, og levende Gud. Derfor tror jeg på enhet og det at vi samles slik vi gjør. Det var ei som skreiv noe sånn som dette på Instagram:

Jeg husker ikke helt hvem det var som skrev det. Men jeg tror det greit kan oppsummere helga.

Helgen var fylt av fellessamlinger, panelsamtale, «ted-talks» og en seminarbolk i tillegg til god tid til å henge med gode folk. Lovsang var selvsagt en av hovedingrediensene og fantastiske folk som David André Østby, Anders Skarpsno, Jan Honningdal og godeste Kristin Horne var med og ledet lovsangen. I tillegg fikk vi høre glimende undervisning av  Øistein Øvergaard og David André Østby. Det er tydelig at helgen var inspirert av lignende konferanser som arrangeres av Worship Central i London. Programmet var satt opp ganske likt med fellesamling på fredag kveld. Og deretter en intens dag med tre fellesamlinger og en seminarbolk på lørdagen før det ble avsluttet med en kjempe-fest på slutten av lørdagen. Intenst, men bra!

Seminarbolken bestod av forskjellige seminarer for de forskjellige gruppene. Jeg var på piano og synth seminar som ble arrangert av Konrad Lunde og Fred-Håkon Klausen. Her var det samlet vel 40-50 personer med forskjellig utgangspunkt. Men jeg opplever at Konrad og Fred-Håkon klarte å sy samnen et opplegg som gav noe input til alle. Det var satt av en del tid til prat om Mainstage som er et program jeg nylig har begynt å bruke i live-sammenheng. Jeg synes det var kjekt å lære noe mer. Og føler at jeg fikk tatt med meg noe hjem. Gleder meg til neste gang jeg skal spille med teamet mitt.

Jeg er takknemlig for det jeg får muligheten til å være en del av. Å knytte nye relasjoner er kjempegøy. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Jeg føler meg priviligert som får være en del av lovsangstjenesten i IMI Kirken. Å se utviklingen i menigheten, men også i mitt eget liv over de siste femten årene er mindblowing. Vi har sett så utrolig mye spennende skje. Men jeg tror vi bare har skimmet overflaten. Vi har mer i vente!

Jeg håper allerede nå på en ny lovsangskonferanse neste vår. Time will show!

Har du Instagram? Ta en tur innom der og sjekk ut hashtag’en #lovsang15. Der er det utrolig mange bra bilder fra helga. Flere bilder finnes også på Facebook-siden til Lovsang.no.

Ut på tur igjen…

20. mars. Sitter på kaffebar på flyplassen. I det fjerne ser jeg Frigg Viking lande fra hovedstaden. Det er samme maskin som om kort tid skal frakte meg motsatt vei. Turen går til Oslo og jeg er ganske så klar for Lovsang15 i Filadelfia. Har fulgt lovsangsnettverket lovsang.no i noen år allerede og nå sparkes det i gang en egen lovsangskonferanse. Med over 700 påmeldte er det tydelig at arrangørene har truffet et eller annet behov. Gleder meg til å henge sammen med gamle og nye venner i Oslo i helgen.

Instrumental-musikk

Jeg hører på en god del instrumental-musikk for tiden. Av og til trenger jeg bare å koble helt ut å ikke fokusere på ting og tang, mas og kjas. Bare slappe av. For noen år siden var soaking ganske så «in» i noen kristne miljøer. Inkludert mitt eget. Det er kanskje like stort fokus på akkurat det i dag. Men utifra et perspektiv at hvile er essensielt å ha for å skape en god rytme i livet ser jeg definitivt å ha noen alternativer til all musikken jeg hører på som nødvendigvis ikke inneholder så mange ord. La meg trekke frem noen eksempler.

For noen år siden slapp Bethel Music et instrumental album kalt «Without words». (Spotify / iTunes). Det består av innspillinger av forskjellig materiale som har blitt utgitt tidligere. Forskjellen er at de er helt instrumentale. Dette er veldig fin musikk å høre på og sangene er ganske finurlig arrangerte. Ikke altid det er så lett å høre hvilken san†g det er hvis du kjenner til dem fra før.

Selv har jeg laget meg en spilleliste som enkelt og greit heter «Stille«. Den inneholder en god del musikk. Noe elektrinisk/ambient og noe mer analogt. Ambient-sjangeren er ikke den jeg kjenner mest til men navn som Brian Eno og Jon Hopkins skulle være rimelig kjent.

Det siste dagsaktuelle eksempelet er et samarbeid mellom Sean Feucht og United Pursuit, Begge godt kjent for å lage musikk som hjelper kirka inn i tilbedelse. United Pursuit står bl.a bak «Set a fire» og «Climb». Denne plata heter «Sacred Mountain» og ble faktisk utgitt i dag. Overskuddet fra salget av denne plata (iTunes) skal gå til å støtte Nord-Irakere på flukt. Her er det veldig god musikk som er bygget opp fra bunn i tillegg til at man ved å kjøpe plata støtter en god sak.

Jeg har hørt gjennom plata i dag og synes det er veldig mye bra her. Helt fra det veldig rolige og neddempede til f.eks «Promises» som er mer groovy og har mange gode hooks og temaer. Ser frem til å høre mer på denne og muligens putte noen av sporene inn i «Stille-lsten» min.

Mottar gjerne tips til annen god instrumental-musikk. Trenger nødvendigvis ikke være i den kristne kategorien. Har blant annet planer om å høre mer på Jon Hopkins og Brian Eno etterhvert.

 

 

 

Nå skulle jeg egentlig begynne å pakke….

…men jeg lar meg forbause gang etter gang hvor lang tid det går mellom oppdateringene her inne på bloggen. Å hvor jeg er salig og evig takknemlig for at jeg på ingen måte kan sammenlignes med noen av disse «r*sabloggerne». Akk ja. Jeg minnes en svunnen tid hvor blogging handler mer om andre ting en rosa ting. Nuvel. Her sitter jeg da på tirsdag etter palmesøndag og kjenner etterhvert at påskefreden senker seg. Et år går jammen fort.

Heldigvis er ikke året på lovsangsskolen helt slutt enda. Men det nærmer seg sakte men sikkert. Akkurat nå er vi ferdig med en intens måned med studietur til London etterfulgt av intense uker med låtskriving, arrangering, øving og pre-produksjon før vi i dag ble ferdig med innspillingen av det som blir to låter som vi har jobbet med på skolen.

Nå begynner mikseprosessen og videre bearbeiding. Jeg håper Tore (produsent) og vi blir helt ferdige og kan høre på det ferdige resultatet før sommeren kommer.

Dette lille innspillingsprosjektet er på ingen måte noe vi har tenkt å tjene penger på. Vi gjør det mest for læringen sin del. Men meget sannsynlig er det at vi kommer til å legge ut sangene via f.eks Soundcloud eller noe og linke det opp mot skolens hjemmeside etterhvert.

Jeg er stolt over å få være med å pionere frem en flott lovsangsskole ut i fra Acta. I år er første året. Men jeg er overbevist om at denne skolen har kommet for å bli og at den kommer til å utruste og «finne frem gullet» i hundrevis av lovsangere og musikere i årene som kommer. Så:

Har DU lyst å ta et bibelskoleår med fokus på lovsang? Du vil treffe flere av landets mest erfarne og dyktige lovsangsledere, få masse erfaring, OG få spille inn i studio! For alle typer musikere… Skolen har noen få plasser igjen! Sjekk ut hjemmesidene våre! www.lovsangsskolen.no

NÅ skal jeg pakke videre. I morgen drar vi på påskeferie!

Kaphow!

Jeg var sammen med rundt 1300 andre på IMI på fredag. Hillsong Live fra Australia spilte konsert i Norge for første gang og sparket like så godt hele Europa-turneen sin i Stavanger. Reuben Morgan var i spissen for at flott band med noen flere kjente fjes fra Hillsong-menigheten i tillegg til en del nye fjes. Men kult var det indeed!

Hillsong har jo vært med å inspirere en verdensvid lovsyngende kirke i nærmere 20 år med masse flott lovsang som også har satt spor i kirka vår. Hvem husker vel ikke «Shout to the Lord» eller «Mighty to Save». Likevel, dette var ingen «Minns du sången» – konsert.  Her var det en forsamlig og et band som var sultne på mer av Jesus som gikk inn i tilbedelse med forventning om at Gud ville være til stede og møte oss. Med en miks av «eldre» låter og nytt materiale fra deres tjuende live-album «God is Able» var det bare å «kose seg i Guds nærvær» om Øistein pleier å si.

Musikalsk sett var det et enormt tight band som stod på scenen. Overgangene mellom låtene var gjennomførte og tilnærmet lik perfekt. Hovedgitarist Nigel Hendroff stod i bakgrunnen og ledet bandet gjennom overgangene på en solid og erfaren måte. Som sagt. Dette er folk som har drevet med lovsang i flere år allerede. Alikevel tilfører de alltid noe nytt  med nye utgivelser og nye sanger som virkelig gjør inntrykk og setter seg på hukommelsen.

Et annet eksempel på «noe nytt» er sangene som har vokst ut av ungdomsmiljøet, Hillsong United. Vi fikk synge noen av de sangene også og mot slutten av konserten var det en ubeskrivelig euforisk stemning i salen.

Fantastisk bra at IMI-Forum klarte å dra dette i gang. Kjempebra! Tror det er mange som vil sitte med gode minner fra denne kvelden i lang tid fremover!

Eivind Horne var tilstede med fotoapparat og jeg anbefaler å ta en kikk på bildebloggen til han og Kristin.

En entusiast snakker ut…

Greatings fra midt på natten ! Som så mange ganger før sitter jeg her på jobb og har det ganske fint egentlig. Klokka har passert halv to på natten. Det vil si at jeg er over halvveis i denne helgas siste nattevakt. Når den er over går jeg inn i en hel uke med fri. Ser frem til det. Senere i dag setter jeg og Trond oss i en bil og kjører til Grimstad. Der skal vi bruke noen dager sammen med noen andre av låtskriverne i Impuls for å prøve å få skrevet noen nye låter. I forbindelse med impuls i vinter skal vi nemlig spille inn en live-cd igjen. Det gleder vi oss over! Forhåpentligvis har vi mange nye sanger å lære folket i januar, men meget mulig det dukker opp noen gamle låter på plata også. Vi får se hva tiden bringer.

For min del har dette med låtskriving vært litt redusert det siste året. Kreativitieten har latt vente på seg. Det er så mye man kan skylde på: Travel hverdag, lite tid osv. Men jeg gidder ikke dvele så mye ved det. Det er tid for å se fremover og glede seg over å være med i en menighet som til de grader lever og få tilhøre en Levende Gud som driver med business as we speak.

For de som følger bloggen min har det vært sinnsykt mye flyprat i det siste. Og jeg skal ærlig innrømme at det muligens har vært litt for mye av det gode. Men i løpet av sommeren og sensommeren har en eller annen funnet det godt å helle mer bensin på bålet. Entusiasmebålet mitt.

2010 kommer til å bli et rekordår hva gjelder antall flyturer jeg har hatt. Foreløpig prognose viser at jeg kommer til å ha flydd 14 ganger i 2010 mot 7 ganger i 2007 som var det året jeg begynte å loggføre alle flyreisene mine. Riktignok fløy jeg lenger i 2007 men antall flyvninger blir altså flere. (Se vedlagte tabell. 2007 øverst. 2010 nederst.)

 Jeg tror det er bra å være entusiastisk for noe. Så godt som alle jeg snakker med synes det er evig kult at jeg så entusiastisk for fly og reising og sånn. Og det synes jeg er kult. Og jeg skal ikke slutte med å være flyentusiast.

Det er bare det at jeg har oppdaget at denne flyentusiasmen har han en liten tendens til å overskygge alt det andre som jeg brenner for. Famileliv, musikk, film og tv og sånn. Men også disippellivet har fått merke det.

Ting går visst i faser…

Hverfall….

How to deal with this? 

Nå vet jeg at jeg skal ut å fly litt i oktober og i november. Blir bra det. Så regner jeg også med at det ettehvert blir forberedelser mot Impuls og andre ting som kommer til å ta mer av tiden min. Men samtidig så har jeg ikke tenkt å slutte å være flyentusiast. Må bare finne den perfekte balanse. Det gjelder å få finstilt fokuset igjen.