Kjære Gud jeg har det godt. Takk for alt som jeg har fått.

Det er starten på en liten sang som er velkjent for mange fra sengekanten i barndommen. Jeg synger nok ikke den så ofte så lenge. Men teksten og bønnen det er sitter fortsatt i meg. Jeg opplever så mye godt om dagen. Ved hjelp av gode venner og famile har jeg etter min mening på rekordtid kommet meg vel til rette i min nye leilighet. Nå begynner det å ligne på et hjem. Vel, det ER blitt mitt hjem. Har vel bodd her i snart to uker og kjenner masse fred og glede over valget. Perfekt beliggenhet. Kort vei til IMI, byen og gode venner rett i nabolaget. I tillegg ligger nærmeste butikk rett over gata. Sånn liker jeg! Stille og rolig. Samtidig som leiligheten er stor og romslig og med god plass som kan være med til å legge til rette for masse rekreasjon. Late morgener. Stressa morgener. Sene kvelder, tidlige kvelder. Lytteropplevelser. Stilletid. Bråketid. (les: jeg er en musikkelsker). Og ikke minst at dette skal ble et sted hvor kreativiteten får blomstre. Nå er det tid for å få skrevet noen nye sanger. Om alt det jeg brenner for. Jeg har skrevet noen flotte sanger tidligere om Guds nærhet, om takknemlighet og om den verdensvide tilbedelsen. Men jeg er klar for å skrive mer. Kanskje noen andre vil være med å skrive?

Ellers; mitt hjem skal fortsatt være en åpen og tilgjengelig plass. Er du i nærheten og trenger en prat, vil gi meg en klem eller bare vil henge. Ikke nøl med å ringe på eller send en melding.

For alltid trofast!

For noen uker siden spilte jeg på G18 sammen med Thomas & co. Thomas er en utrolig bra venn og kompis. Men også en dyktig lovsangsleder og musiker. I tillegg var andre flinke folk og venner som f.eks Thomas, Lars, Samuel, Sveinung og Solveig med på å gjøre det til en fest.

Til å åpne kveldens gudstjeneste hadde Thomas funnet frem en sang vi ikke spiller så alt for ofte lenger. «For alltid Trofast».

Hvilken glede det er å spille noen av disse «gamle» sangene iblant. Sangene til Thomas har betydd mye for mange, meg inkludert. Og «For Alltid Trofast» er en en av disse. En sang vi spilte utallige ganger mens vi var ute med Impuls og på gudstjenester. Men det er en sang å bli glad i. For det første er den ganske så lettspilt og enkel å øve inn. Den sitter med en gang! Selv etter noen år med pause. I tillegg er teksten så utrolig fin og klar! Det er kanskje derfor den betyr så mye?

Bare hør på det andre verset:

Før jeg en dag ble til
så kjente du meg og alle mine dager
Hvor utrolig du er
Selv ved livets slutt, vet jeg min redning lever.

Og refrenget:

Jeg vet du vil føre meg gjennom,
du har alt det jeg trenger på veien
mot mitt hjem i himmelen
Din godhet og nåde vil vare,
aldri står jeg alene i livet
Din trofasthet vil bestå.

Sannheter som disse er så utrolig viktig å ta vare på og huske på. Det kan hende livet går litt i motbakke i blant. Det har jeg hvertfall erfart i eget liv. Men det er så godt å vite at uansett. UANSETT hvor mange ganger jeg enten har kjent på at Gud har vært fjern, eller at jeg har vært fjern fra Gud så har han etter all sannsynlighet vært der hele veien.

I tillegg, det er helt utrolig å vite at Gud kjente meg så uendelig godt, allerede før jeg ble skapt. Hvis jeg hadde visst på forhånd om hvordan mitt liv skulle bli seende før det satte i gang tror jeg at jeg hadde blitt fylt av et virrvarr av følelser som motløshet, entusiasme, bedrøvelighet, engasjement og så videre. Men bibelen forteller meg at det er sant. Salme 139, vers 16 for eksempel:

«Dine øyne så meg da jeg var et forster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.»

Det er ganske villt å tenke på. For å være dønn ærlig så kan jeg ikke alltid fatte helle bredden og dybden av dette. Når jeg ser tilbake på en del av de tingene jeg har opplevd i livet så er det ikke så lett å forstå at Gud har hele oversikten.

I disse dager har jeg flyttet inn i min nye leilighet på Saxemarka i Stavanger. Det er så fantastisk å få kjenne på en fred og en glede over å være til og å gå ha et sted å kalle «hjemme». Jeg er evig takknemlig til Jesus for hvordan ting har falt på plass. Jeg håper dette hjemmet kan bli fylt av uendelig masse godhet, fred og glede. Samt at det skal bli en arena for masse hvile. Men også kreativitet og masse musikk. Når jeg er kommet litt i orden og fått ting på plass gleder jeg meg til å synke ned i sofaen og bare slappe av å nyte livet og takke for alt det gode Gud har gitt meg. Og så tror jeg at Han har så utrolig mye bra i vente også. Jeg er klar! Og Jesus er For Alltid Trofast!

Drøm videre Nils, om å re-orientere seg.

Som nevnt: Jeg står i et veiskille i livet. I perioder er det nok vanskelig å se lyst på fremtiden. Aller helst skulle man ønske at ting ikke ble som de ble. Men livet må gå videre. Lyset vil til slutt ta overhånd. Noen drømmer må man legge fra seg. Men nye drømmer vokser likevel så smått frem.

Jeg tenker mye på det å re-orientere seg selv. Man trodde man var på rett plass i livet. Så ble ting altså annerledes. Så veldig annerledes. Sorgen over drømmen som gikk i tusen biter (så man forsåvidt ikke er helt ferdig med) ble erstattet av en aldri så liten identitetskrise. Jeg vet godt hvem jeg er. Men hvem skal jeg være i 2014 og inn i siste halvdel av dette tiåret?

Jeg vet at livet har et enormt potensiale. Og at det er ingenting som diskvalifiserer meg fra å kunne leve et meningsfyllt liv, med levende livgivende relasjoner og ha en spennende tjeneste. Akkurat nå står jeg faktisk ganske fritt til selv å velge. Jeg kan selv velge hvor jeg vil bo. Jeg kan drømme nye drømmer. Jeg har ikke så mange å ta hensyn til. Jeg kan ta egne valg. Jeg må selvsagt stå inne for valgene jeg tar. Det går helt greit å drømme alene, men det var enda kjekkere å ha noen å drømme sammen med.

Heldigvis er jeg ikke helt alene. Aldri alene faktisk. Uten menigheten, og ikke minst Jesus-relasjonen min tror jeg ikke at jeg hadde vært her i dag. Jeg kan ikke legge skjul på vitnesbyrdet om at jeg oppever at Guds kjærlighet og omsorg for meg er med på å bære meg gjennom livet. Jeg vet det høres veldig klisje ut. Men jeg tror det er sant. Jeg tør ikke tro noe annet.

Et bibelvers som har fulgt meg gjennom de siste månedene er Jeremia 33,3. «Rop på meg så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting som du ikke kjenner til».

Jeg tror at Jesus har en plan med alt. Jeg tror han kan snu om på de fleste situasjoner. Jeg velger å stole på at han har kontrollen og han vil hjelpe meg med re-orienteringen.

Nettverkssamling Lovsang.no

I helgen som var var jeg på Grimerud Gård utenfor Stange i Hedmark. Anledningen var den årlige nettverkssamlingen for lovsang.no.

Lovsang.no er et nettverk for lovsangere og musikere i Norge som har et hjerte for tilbedelse. Mye baserer seg rundt artikler og grupper via nettsiden. Men man treffes altså jevnlig også. Jeg var så heldig å få lov til å delta sammen med Øistein og Nora fra IMI. Var tilstede på samlingen i fjor også. Så i helgen var det veldig kjekt å treffe igjen noen av de jeg møtte for et år siden i tillegg til å stifte nye bekjentskap. Relasjonsbygging er så essensielt!

Jeg er så takknemlig for at Gud bruker meg i samtale med andre. Selv hører jeg jo til et lovsangsmiljø som har mange ressurser og tilhører en stor menighet. Derfor gjør det noe med meg å samtale med andre som kommer fra mindre menigheter som kanskje ikke har riktig like mange ressurser. Jeg er takknemlig for at jeg kan dele av mine erfaringer og være til inspirasjon for andre. I tillegg opplever jeg jo selv at jeg får ta i mot inspirasjon og bli utfordret av andre. Jeg reiste definitivt ikke tomhendt hjem.

I tillegg til å snakke sammen og dele liv brukte vi mye tid på å lovsynge og tilbe Gud sammen. Det er noe spesielt som skjer når brødre og søstre med samme hjerte kommer sammen for å løfte opp Jesusnavnet og søke hans nærvær sammen. Be for hverandre og lytte til Gud for hverandre. Helt fantastisk.

På det personlige plan var det et godt sted å være. Jeg opplever at Gud jobber meg på dypet. Ikke så rart. Tankeprosessene rundt det jeg skrev om i forrige innlegg går fortsatt sin gang. I tillegg så kjenner jeg stadig på lengselen etter mer! Mer av Guds nærvær i hverdagen og der jeg ferdes. Takknemlig for det jeg får være en del av!

Nå skulle jeg egentlig begynne å pakke….

…men jeg lar meg forbause gang etter gang hvor lang tid det går mellom oppdateringene her inne på bloggen. Å hvor jeg er salig og evig takknemlig for at jeg på ingen måte kan sammenlignes med noen av disse «r*sabloggerne». Akk ja. Jeg minnes en svunnen tid hvor blogging handler mer om andre ting en rosa ting. Nuvel. Her sitter jeg da på tirsdag etter palmesøndag og kjenner etterhvert at påskefreden senker seg. Et år går jammen fort.

Heldigvis er ikke året på lovsangsskolen helt slutt enda. Men det nærmer seg sakte men sikkert. Akkurat nå er vi ferdig med en intens måned med studietur til London etterfulgt av intense uker med låtskriving, arrangering, øving og pre-produksjon før vi i dag ble ferdig med innspillingen av det som blir to låter som vi har jobbet med på skolen.

Nå begynner mikseprosessen og videre bearbeiding. Jeg håper Tore (produsent) og vi blir helt ferdige og kan høre på det ferdige resultatet før sommeren kommer.

Dette lille innspillingsprosjektet er på ingen måte noe vi har tenkt å tjene penger på. Vi gjør det mest for læringen sin del. Men meget sannsynlig er det at vi kommer til å legge ut sangene via f.eks Soundcloud eller noe og linke det opp mot skolens hjemmeside etterhvert.

Jeg er stolt over å få være med å pionere frem en flott lovsangsskole ut i fra Acta. I år er første året. Men jeg er overbevist om at denne skolen har kommet for å bli og at den kommer til å utruste og «finne frem gullet» i hundrevis av lovsangere og musikere i årene som kommer. Så:

Har DU lyst å ta et bibelskoleår med fokus på lovsang? Du vil treffe flere av landets mest erfarne og dyktige lovsangsledere, få masse erfaring, OG få spille inn i studio! For alle typer musikere… Skolen har noen få plasser igjen! Sjekk ut hjemmesidene våre! www.lovsangsskolen.no

NÅ skal jeg pakke videre. I morgen drar vi på påskeferie!

Jeg lever i en drøm…

Jeg lever i en drøm. Jeg har i over tolv år drømt om å kunne sette av et år til å gå på bibelskole. Gjøre noe annet en å jobbe som vekter slik jeg har gjort siden videregående. Ikke minst får jeg bruke mye tid her i menigheten som jeg elsker å være en del av.

Historien min er at da jeg var 17-18 år og hadde venner som skulle begynne på bibelskole var det noe jeg hadde veldig lyst til men det ble ikke slik.

Årene som fulgte var jeg jo en del av IMI og jeg fulgte og ble kjent med mange av de som har gått på Acta. Jeg så hva de var en del av og så at Gud gjorde mye spennende i de.

Det bygde seg etterhvert en drøm om selv å gå på Acta og lengselen etter et annerledes år ble større og større.

Det er derfor jeg i dag kan si at jeg er så takknemlig for at jeg får leve ut den drømmen ved å være en del av Acta. Og være med som pioner på Lovsangsskolen som er i sitt første år.

Ikke minst får jeg lov til å drømme videre. Bli utrusta og utfordra. Se nye bilder av hvem Jesus er og hvem jeg er i Ham.

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

«My soul sings».

Bursdager er fine. Det er en dag for å feire et år som er gått. At man har blitt et år eldre. Det er en dag hvor man får gode lykkeønskninger fra venner og kjente og mye kjærlighet. Det er en dag for å reflektere over livet sålangt og livet fremover. Jeg tror vi kan si at vi har en spennende tid foran oss. Skal ikke gå så mye mer inn i detalj på det. Men jeg er utrolig spent. Drømmer stort og gleder meg over å få være med på det Gud gjør.

De siste dagene og spesielt i dag har jeg tenkt mye på en låt av Delirious?. «My soul sings.» En veldig enkel og grei låt. Men opplever i dag at versene og refrenget er spent over meg som et banner. Har allerede i livet erfart og sett så utrolig mye spennende. Samtidig som fremtiden ligger foran med mange spennende eventyr i vente.

Tilbedelse og lovsang har jo vært og kommer fortsatt til å være en viktig del av livet mitt. Derfor er det så fint å kunne synge «My soul sings How I love You». For det er i bunn og grunn det jeg vil gjøre og som jeg tror Gud fortsetter å kalle meg inn i.

En annen verselinje jeg har hengt meg opp i er denne: «Where worlds collide and I feel the breath of heaven over me». Denne sommeren har jeg på en helt spesiell måte erfart at jeg ikke står alene. Det har jeg forsåvidt aldri gjort. Men erfaringen av en Jesus som møter meg og som følger meg akkurat der jeg er uansett hvordan dagsformen er eller hvordan man har det. Vissheten om at DHÅ lever og ånder i oss hele veien har på mange måter blitt åpenbart på ny for meg. Så dette kommer jeg til å ta med meg inn i året som ligger foran. 

Bursdager er også en dag der man gjerne får gaver. Jeg har vært så enormt heldig å få en ny kameralinse i bursdagspresang. Så det kan godt være det kommer noen bildeposter her på bloggen etter hvert.

 

 

«Utbryter» er endelig her!

Ventetiden er over. Den nyste utgivelsen til Impuls er et faktum! Utrolig stolt over å være en del av gjengen som står bak denne flotte cd’en. Det er allerede mange som har antydet at dette muligens er den beste plata vi har laget og jeg må nok si meg enig i dette. Måtte denne plata bli til rik velsignelse for mange mange rundt omkring i landet vårt.

Promovideo med korte klipp av alle låtene:

Musikkvideo av låta «Utbryter» – For en stemning!

Han kjenner oss….

Vi har entret den stille uken. Selve påskehøytiden nærmer seg med stormskritt. Her om dagen tok jeg frem bibelen min for å gjøre et aldir så lite dypdykk i påskeevangeliet. Men noen ganger når jeg blar opp i bibelen på en «tilfeldig» side finner jeg et bibelsted som griper meg og får oppmerksomheten min.

Johannes 2, 23-25:

Mens Han var i Jerusalem i påsken, under høytiden, var det mange som kom til tro på Hans navn da de så tegnene Han gjorde. Men Jesus betrodde Seg ikke til dem, for Han kjente dem alle, og Han hadde ikke behov for at noen vitnet om mennesket. Selv visste Han jo hva som var i mennesket. 

Jesus kjenner meg grundig godt. Han vet godt hvem jeg er og hva jeg trenger. Allerede før jeg ber min bønn kjenner Han mitt bønneemne. Og Han vil svare det.

Liten digresjon: Har en bønn om at Jesus skal bli enda mer synlig i og gjennom meg. Han kaller oss til en Større virkelighet utenfor oss selv…..

Men nå er det straks påske! Så la oss feire med glede og takknemlighet!

«…en Fredsfyrste kom ned, og tok min plass.»