Ikke et punktum, men et komma.

Jeg har vært en del av IMI i sånn ca. 22 år. Det er mindblowing egentlig. Godt over halvparten av min levetid. Etter en ungdomstid med mange vanskeligheter kom jeg inn døra i IMI-Gården i Bergelandsgata en fredagskveld i et tid hvor livet begynte å bli bra. Jeg fant et fellesskap jeg følte meg hjemme i og inkludert. Jeg fikk et nytt møte med Jesus, lærte ham enda bedre å kjenne og oppdaget at jeg kunne bruke evnene og talentene jeg hadde fått til å bli med på team og ikke minst gjennom å bli med i band bruke musikk og sang til å ære Gud og være med å lede andre inn i lovsang og tilbedelse. Det har gitt meg enormt mye.

De siste åra har jeg (og Ragnhild) tenkt mye på og bedt om å finne en kirke vi kan «lande i» sammen. Vi digger begge en del av å være en del av kirka og ønsket oss å lande en plass der vi begge kan komme inn døra og kjenne oss hjemme, senke skuldrene. Og hvor vi kan få være med å gjøre kirke.

Prosessen tok en god del lengre tid enn vi hadde sett for oss. Pandemien må ta mye av skylda for det. Nå har det blitt sånn at vi endelig er i ferd med å lande. Vi lander i Hillsong Sandnes/Stavanger. Og jeg ser mildt sagt med glede og forventning på det som ligger foran.

Jeg kjenner på en stor fred over valget. Pappa Gud har helt åpenbart åpnet en ny dør og er i ferd med å lukke en annen.

IMI har en enormt stor plass i mitt hjerte og kommer alltid til å ha det. Og regn med at jeg kommer på besøk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s