Jeg liker å bruke snakketøyet. Jeg er jo tross alt fortsatt ekstrovert vil jeg tro, selv om jeg periodevis kjenner det er ganske digg å trekke seg litt tilbake i min egen hule også. I den siste tiden har jeg kjent på et økende engasjement for den gode samtalen. Jeg tror det er så utrolig viktig å snakke sammen.
Nevnte engasjement startet egentlig med en smått økende frustrasjon jeg hadde kjent på i forhold til enkelte tema hva gjelder politikk og sånn. Frustrasjonen munnet ut i et lite utlegg på fjasboka som heldigvis førte til en samtale. I andre enden av «frustrasjonen» endte jeg opp med en god prat med en venn jeg ikke hadde snakka med på en god stund og fikk lufta ut noen av de tankene jeg hadde båret på. Uklarheter ble oppklart og for å være ærlig så følte jeg meg tusen ganger bedre etterpå. Jeg har helt klart flere spørsmål å utforske og finne ut av.
Ingen tvil om at pandemi og begrensninger på sosial kontakt har hatt konsekvenser både i liten og stor forstand. Det er jo ikke slik at «samtalen» har stoppet opp siden mars 2020, men mye deler av samtalen har jo foregått i digitale arenaer. Når dette skrives er det jo mye som tyder på at det igjen ser ut til at en gjenåpning gradvis er på gang. Så da håper jeg at den gode samtalen kan fortsette. Både i det digitale rommet, men også IRL, eller ansikt til ansikt.
Ehtlas 