How do you do?

Så hvordan går det sånn egentlig med meg? Vi er godt ute i mars måned. Året har startet veldig bra. Mine nyttårstanker om året som er i gang har på mange måter truffet spikeren på hodet. Når jeg leser innlegget jeg skrev for 2,5 måneder siden er det nesten litt skummelt å se hvor forberedt jeg har vært på det nye året.

De to første månedene av året har vært veldig bra og jeg har rett og slett mye å være takknemlig for. Januar og februar var fylt med diverse konferanser som jeg brukte en del tid på. Ellers spilte jeg en god del i kirka. Både på noen gudstjenester, men også i andre settinger i kirka. Sist tirsdag ledet jeg lovsangen på Bønn og Lovsang på IMI. Jeg synes det er superkjekt å vokse i det musikalske både rent vokal-teknisk men også i det og lede et team og kirka inn i lovsang og tilbedelse.

Jeg skrev ellers blant annet at sikkert ville dukke opp problemstillinger som må løses underveis. Og jammen fikk jeg rett i det også. Sånn helsemessig har jeg fortsatt litt utfordringer med synet. For å prøve å gjøre en lang historie kort, har jeg det fortsatt bra på det øyet som ble operert i mai i fjor. Ingen komplikasjoner og alt er bare velstand der. Men for noen uker siden kjente jeg at jeg begynte å bli dårlig på det andre øyet. Det vil si det øyet som ikke er operert enda. Jeg trodde egentlig det var en reaksjon på bruk av skleral-linsen jeg egentlig bruker fordi jeg var ganske så rød og hoven. Men etterhvert viste det seg at det var noe litt mer alvorlig nemlig noe som heter «akutt hydrops». Ikke spør meg hva det egentlig er, men så vidt jeg skjønner handler det om ansamling av væske i øyet som ikke skal være der? Øyet har uansett vært ganske hovent en god stund og det er ikke akkurat festlig. Legg til den faktoren at jeg inntil videre har fått beskjed om å bruke nevnte skleral-linse så kan man trygt si at det går bittelitt treigt om dagen og at det har blitt noen turer på poliklinikken i 2019. Jeg begynner å bli fast inventar der nede nå og er på hils med de fleste helsesekretærene. Nevnte jeg at vi i bunn og grunn har et fantastisk helsevesen? Føler meg så vanvittig bra ivaretatt og har en av de beste øyelegene jeg har møtt? Men det går fremover og jeg har det mye bedre nå en jeg hadde for to-tre uker siden.

Nå er det over ti måneder siden jeg ble sykmeldt. Med to øyne delvis «ute av drift» er et mulig comeback litt i det blå om dagen. (Men noen av mine nye venner i velferdsetaten har kanskje ett eller annet ess i ermet?) La det ikke være noe tvil om at jeg savner det kollegiale felleskapet. Tidligere i uka var jeg ute på kontoret en tur. Kjekt å hilse på gode kollegaer som jeg vet helst skulle hatt meg tilbake «i går» men som også vil meg det aller beste og mantraet som går igjen er jo at det må ta den tiden det tar. Men dette skulle ikke være en klageblogg?

Jeg har altså midt opp i alt som skjer mye å være takknemlig for. Det er for eksempel verdt å feire nye relasjoner. Etter snaue to år med litt sånn aktivitet på «Tinder for kristne» skjedde det noe….

Og om ei snau uke reiser eg på helgetur heim te mor. Blir ikke feil det heller.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s