En historie om en pizza….

Jeg husker det som om det var i går. Det skjedde nok faktisk ganske mange ganger i grunn. I Rigels gate 8 var det jeg som måtte legge meg først. Rett og slett fordi jeg var minstemann. Og minstemenn legger seg først. Sånn er det bare. Så gikk det ikke lang tid, og jeg hadde ikke sovna. Jeg lå sikkert og hørte, snik-lyttet på Børud-gjengen. Hadde egentlig ikke lov å høre på musikk når jeg skulle sove. Men litt rebelsk gav jeg meg selv lov til å være allerede da. Det måtte jeg jo være. Det var da det skjedde. Lukta kom sivende opp trappa fra første etasje og inn i stua og gjennom nøkkelhullet på døren til soverommet.

Lukta av Norges mest spiste frossenpizza. Så da måtte jeg jo liste meg forsiktig ut av soverommet, over stuegulvet, og forsiktig ned de første stegene i trappa. Men de hadde antageligvis allerede hørt meg. Moder’n og storebror. Der satt de og koste seg med pizza….

Og det var jo egentlig ganske urettferdig i grunn.

Nå for tiden er jeg ikke minstemann i huset lenger. Jeg er faktisk eneste mann. Men det er en annen historie. Men akkurat i kveld synes jeg det er helt ok å sitte her for meg selv. Med en variant av Norges mest spiste frossenpizza og da gjør det ingen ting å utsette leggetid litt. Rett og slett for at det har vært en bra ettermiddag og kveld. Og det er jo ganske fint det og.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s